Til Arendal Kommune                                                                     Kolbjørnsvik Vel  30.04.2012

Postboks 780 Stoa,

4809 Arendal

 

 

 

 

Innspill til  

Områdeplan Kolbjørnsvik – Guldsmedenga – Gimle datert 25.11.2011:

 

 

Innledning

Kolbjørnsvik Vel stiller seg positiv til Områdeplan Kolbjørnsvik – Guldsmedenga – Gimle med unntak av bestemmelsene for bygningsmiljø (reguleringsbestemmelser pkt 3). Her mener vi noen av bestemmelsene er for strenge og absolutte.

 

Kolbjørnsvik Vel støtter intensjonen om å sikre og dels gjenopprette områdets historiske verdi, men vi mener samtidig at det er viktig å legge til rette for et godt bomiljø for oss som faktisk bor her. Det må derfor ikke legges så strenge restriksjoner på bebyggelsen at vi får en følelse av å bo i et museum.

 

Kolbjørnsvik Vel ønsker i tillegg en endring når det gjelder reguleringsbestemmelsene for pkt 4.4 om Sletta og vi mener også at flere viktige ‘smug og smett’ bør vises på plankartet.

 

3 Vern av bygningsmiljøet

Kolbjørnsvik Vel er stolte av vårt nærmiljø og ser at bebyggelsen innen planområdet representerer en kulturhistorisk verdi som bidrar til at området er attraktivt å bo i. Vi ser også at enkelte bygninger kan ha en større verneverdi enn andre. Vi ønsker derfor at reguleringsbestemmelsene skiller mer på kravene mellom den gamle antikvariske bebyggelsen og nyere tids bebyggelse innenfor områdeplanen.

 

Enkelte av reguleringsbestemmelsene oppfatter vi også som for strenge og absolutte uavhengig av alder på bebyggelse.

 

Kolbjørnsvik Vel ønsker derfor følgende endringer i reguleringsbestemmelsene under pkt 3:

 

• 3 Generelle bestemmelser

Vi foreslår å endre 1.setning til: «Eksisterende bygninger og bygde tiltak innenfor området tillates ikke revet eller fjernet dersom disse representerer en kulturhistorisk verdi.» Av og til må man kunne rive et falleferdig skur som ikke har en kulturhistorisk verdi.

 

Vi mener i tillegg at det bør inn en ny setning i § 3, generelt med ordlyden: “Denne planen gis ikke             tilbakevirkende kraft og føringene for gammel byggeskikk gjelder i første rekke den antikvariske   verdifulle bebyggelsen    mens det skal være anledning til å fravike kravene i 3.1- 3.2 – 3.3 – 3.4 og 3.8        for yngre eksisterende    boliger».

 

• 3.1 Utbedring og reparasjon

Denne støttes.

 

• 3.2 Tak

Vi mener denne bestemmelsen må modereres noe og foreslår: ‘Tak skal som hovedregel tekkes med             enkeltkrum rød stein dersom ikke annet takmateriale kan dokumenteres”

 

• 3.4 Vinduer og dører

Vi mener at setningen “Alle typer vinduer skal utføres i synlig tre med kittfals i ytre ramme” bør strykes.

 

Dagens krav til blant annet energiøkonomisering og sikkerhet når det gjelder brann og rømning kan også komme i konflikt med denne bestemmelsen, og vi ber om at kommunen vurderer en ekstra setning for å ta høyde for dette.

 

• 3.5 Verandaer, balkonger og terrasser

Vi støtter den reviderte ordlyden i bestemmelsen som nå lyder: «Verandaer, balkonger og terrasser skal utformes i et nøkternt omfang og i bygningenes og områdets egenart.»

 

• 3.6 Brygger/sjøfront

Grunnlaget for bebyggelsen i Kolbjørnsvik er uunngåelig knyttet til bruk og nærhet til sjøen, og dette gjør også området unikt og særlig attraktivt. Det er derfor viktig at bestemmelsen man lander på her ikke skaper hinder for fortsatt bruk og utvikling av sjø og sjønære områder. Ytterlig fortetting av strandsonen er imidlertid ikke ønskelig. Bestemmelsen som er foreslått kan som hovedregel støttes.

 

• 3.7 Terreng/uteområdet

Denne støttes

.

• 3.8 Nybygg

Vi støtter avsnitt 1.

 

Vi er av den oppfatning av at avsnitt 2 er for detaljert og streng.

Vi mener at kravet til at saltaket skal være symmetrisk bør utgå sammen med kravet om at bygningskroppen ikke skal være breiere enn 8 m. Vi ser ikke årsaken til disse to kravene.

 

Kolbjørnsvik Vel undrer seg også noe over at det kun er fokusert på styring av visse bygningstekniske detaljer, mens det ikke er nevnt restriksjoner på for eksempel malingsfarge på bebyggelse, noe vi oppfatter som viktig for den visuelle helheten av bygningsmiljøet.

 

4 Bestemmelser til bruksformål

Kolbjørnsvik Vel ønsker følgende tillegg i reguleringsbestemmelsene som gjelder bruksformål:

 

Det gjelder 4.4 der Sletta omtales: (Bruk og vern av sjø og vassdrag)  “Utenfor “Sletta” tillates etablert flytebrygger i offentlig regi – og det kan settes av inntil to P-plasser øverst mot Sperrevigveien for dette formålet. Annen parkering på Sletta er ikke tillatt”.  Vi er redde for at presset på lekeplassen som parkeringsareal vil øke og ønsker en klar avgrensing mot dette. Så langt vi har forstått har havnefogden tidligere antydet at to plasser vil være tilstrekkelig ettersom plassene fortrinnsvis vil bli leid ut til folk i nærområdet.

 

Friarealer

Kolbjørnsvik er under press og vi står i fare for å bygge ned sentrale friområder som er viktige for nærmiljøet.

I den sammenheng mener vi “Sukkertoppen” øverst i Sperrevigveien må settes av til et slikt formål. Det samme gjelder utsiktsområde mot Galtesund og Geida bak Sperrevigveien nr 119.

 

Vi ser ellers at båtopplageret “Krana” er avmerket som “Privat Grønnstruktur”. Vi mener dette ikke er i samsvar med tidligere bystyrevedtak fra 2003 og tidligere innspill fra velet som går inn for å sette av området til formålene båtopplag, brygge og offentlig friområde. Vi mener derfor at hele Krana området må merkes som “Offentlig Grønnstruktur” på plankartet. Et slikt formål vil gi området et varig vern mot nedbygging og samtidig gjøre det mulig for havnevesenet og gå inn med midler og evt. drifte virksomheten.

 

Velet er ellers tilfreds med avmerkingen som badeplassen på Geida har fått og mener den bør utvides sørover og ta med seg strandsonen helt til kanten av dagens eksisterende kai.

 

Gangveger

Kolbjørnsvik Vel støtter sikring og synliggjøring av gamle gangstier og smett og de som til nå er tegnet inn på plankartet. Ved gjennomgang mener vi følgende gangveier også må merkes av:

 

To mindre gangforbindelser opp på “Sukkertoppen”.

Stien fra Sperrevigveien til utsikten mot Geida bak nr 119.

Et lite men viktig smett fra Sperrevigveien ned på adkomstveien til Kulltangen 10.

En enda viktigere og mye brukt gangveg fra St.Hansveien ned på Noroddveien ved Nordoddveien 43

En annen gangveg lengre ut fra St.Hansveien ned på Nordoddveien ved Nordoddveien 57.

En etablert tursti fra enden av Prestegårdsveien forbi den gamle dammen til tursti utenfor kartet.

En liten gangsti mellom Trommestadveien 16 og 18 ned på Trommestadveien.

 

Strandsonevernet

Kolbjørnsvik er en del av Arendal by og presset på de sjønære områdene er stort. Gjenbyggingen av strandsonen er nå så omfattende at det snart ikke er sjøutsikt lenger mellom Gullsmedenga og Sperreviga. Vi støtter derfor forslaget som setter byggegrensen i vegglivet til eksisterende bebyggelse der det fortsatt finnes ubebygd strandsone slik som i området rundt Geita.

 

Parkeringsspørsmålet

Mange husstander har problemer med å få parkert bilene sine. I saksframstillingen står at temaet er drøftet men det er ikke foreslått noen løsning. Velet er av den oppfatning at det flere steder finnes forholdsvis bratt terreng hvor felles garasjeanlegg i fjell vil være mulig. Vi synes derfor at en slik mulighet bør antydes og oppmuntres der terreng og uteområder omtales i bestemmelsene.

 

Trafikkbildet

Enkelte interne veger bør vurderes for justeringer og ulike tiltak som gir et mer oversiktlig og tryggere kjøremønster med tanke på barn og myke trafikanter generelt. Vi viser til velets uttalelser i samband med nylig vedtatt sykkelplan og konkrete tiltak som velet her har foreslått. Særlig i området med krysset Villaveien, Kirkeveien og Vikaveien som ansees som svært farlig. Vi har vanskeligheter med å se at dette er fulgt opp i forslaget her.

 

Ved ny bolig- og næringsutbygging må det tilrettelegges for trafikksikkerhet. Veinettet på Hisøy er overbelastet, og må utbedres for å ivareta biltrafikk og sikkerhet for myke trafikkanter.

 

Småbåtmiljøet

Småbåtmiljøet er en gammel og viktig trivselsfaktor i Kolbjørnsvik og mange har båt. Velets sin prinsipielle holdning til dette er at kommunen bør overta slike områder som Krana og at Arendal Havn overlates drifta av plasser og opplag. Dette skal imidlertid ikke gå på bekostning av allerede opparbeidede friarealer som Sletta.

På plankartet kan det se ut som om eksisterende grenser i sjø forutsetter at eksisterende flytebrygge planlegges med ny atkomst fra Sletta framfor adkomsten som er vist i vedtatt reguleringsplan for Kulltangen. Denne grensa i sjø må i tilfellet justeres slik at den blir i samsvar med reguleringsplanen slik adkomsten der er planlagt.

 

 

 

Oppsummering

Kolbjørnsvik Vel støtter intensjonen om å sikre og dels gjenopprette områdets historiske verdi, men vi mener samtidig at det er viktig å legge til rette for et godt bomiljø for oss som faktisk bor her. Vi mener at flere av forslagene til reguleringsbestemmelser når det gjelder bygningsmiljø er for strenge og for absolutte.

 

Vi har pekt på flere forhold vi ønsker endret og/eller lagt til. Vi oppfordrer derfor planutvalget til å gjøre følgende vedtak ved endelig behandling før planen legges fram for bystyret:

 

 

1.

 

I pkt 3, generelt endres første setning til

«Eksisterende bygninger og bygde tiltak innenfor området tillates ikke revet eller fjernet dersom disse representerer en kulturhistorisk verdi.»

 

Det legges også inn en ny setning i pkt 3, generelt med ordlyden: “Denne planen gis ikke tilbakevirkende kraft og føringene for gammel byggeskikk gjelder i første rekke den antikvariske verdifulle bebyggelsen mens det skal være anledning til å fravike kravene i 3.1- 3.2 – 3.3 – 3.4 og 3.8   for yngre eksisterende            boliger».

 

2

 

Følgende reguleringsbestemmelser endres:

 

pkt 3.2 Tak

Endres til “Tak skal som hovedregel tekkes med enkeltkrum rød stein dersom ikke annet tak materiale kan dokumenteres”

 

pkt3.4 Vinduer og dører

Setningen  “Alle typer vinduer skal utføres i synlig tre med kittfals i ytre ramme” strykes.

 

pkt 3.8 Nybygg

Setningen:  Bygningskroppen skal ikke være breiere enn 8 meter” strykes. Det samme gjelder kravet til symmetri på saltaket.

 

pkt 4.4 Bruk og vern av sjø og vassdrag:

Setningen “Utenfor “Sletta” tillates etablert flytebrygger i offentlig regi” får følgende tillegg: -“og det kan settes av inntil to P-plasser øverst mot Sperrevigveien for dette formålet. Annen parkering på Sletta er ikke tillatt”.

 

 

Endringer som gjelder plankartet:

 

”Hele Kranaområdet i Kolbjørnsvik, som i dag er uregulert og uten bebyggelse, settes av på plankartet som offentlig grønnstruktur der formålet er friområde, båtopplag og, brygge i samsvar med tidligere intensjoner slik dette ble formulert i det enstemmige bystyrevedtaket fra 20 mai 2003. Dette innebærer at området ikke skal kunne benyttes til noen form for bolig eller privat fritidsbebyggelse.”

 

“Sukkertoppen” settes av som offentlig friområde og gangforbindelsene dit tegnes inn på kartet.

Det samme gjøres med  utsiktspunktet mot Geida bak Sperrevigveien nr 119.

 

Følgende gangstier merkes av på plankartet:

To mindre gangforbindelser opp til “Sukkertoppen”.

Gangstien opp til utsikten  mot Geida.

Et lite men viktig smett fra Sperrevigveien ned på adkomstveien til Kulltangen 10.

En enda viktigere og mye brukt gangveg fra St.Hansveien ned på Noroddveien ved Nordoddveien 43

En annen gangveg lengre ut fra St.Hansveien ned på Nordoddveien ved Nordoddveien 57.  

En etablert tursti fra enden av Prestegårdsveien forbi den gamle dammen til tursti utenfor kartet.

En liten gangsti mellom Trommestadveien 16 og 18 ned på Trommestadveien. 

 

 

Kolbjørnsvik Vel vil generelt minne om overordnede retningslinjer om barn og unges interesser i tettbygde strøk og en generell innskjerping av vernet om de sjønære områdene.

 

 

For Kolbjørnsvik Vel

Beate Nielsen Dingsøyr

Leder 

ARILEXTRA

1 14 April 1912 kl 23:20 støtte Titanic på et isfjell – og sank til bunns rundt 2 timer senere. Hva hette de to søsterskipene til Titanic ?

2 April er den fjerde måneden i året. Romerne kallte den «APRILIS» men hvilken måned i året var den da ?

3 Gjett hvilken måned William Shakespeare er født? Men vet du også året ?

4 12 april 1961 sendte sovjet den første personen i bane rundt jorden, hva hette denne personen ?

5 Hvilken dato og år ble Sonja Henie født ?

6 Adolf Hitler ble født i april…hvilken dato og år?

7 30 april 1975 sluttet en fryktelig krig som i grunnen alle tre parter tapte – hvilken ?

8 Hva heter de to aktorene i 22 juli – saken som pågår nå ?

9 Hva heter de to hovedforsvarerne i samme sak ?

10 Hva heter hoveddommeren i denne saken ?

EKSTRA PÅSKENØTTER

På hvilken dag spiste Jesus sitt siste måltid før korsfestelsen?

Hva regnes som den stille uka ?

Hva het stedet der Jesus ble korsfestet ?

Hva er en « Narcissus pseudonarcissus « ?

Hvordan fikk Påskeøya i stillehavet navnet sitt ?

Hva kommer betegnelsen påske av?

Hvordan fastsettes datoen for påske fra år til år?

Hvilken bok regnes som Norges første påskekrim?

Hva er The Gathering?

Hva gjorde Jesus på palmesøndag?